Bo øverst i en ny bydel med egenart og liv
3D-illustrasjonen kan vise elementer og materialer som ikke er en del av standardleveransen. Avvik kan forekomme i fasadeuttrykk og uteområde, se egen utomhusplan.

“– Jåtunbakken gir plass til felleskap og mangfold.”
Som arkitektkontor har vi vært så heldige å få være med på prosessen helt siden reguleringsfasen, og har fått påvirke hovedgrepene i prosjektet i stor grad. Jåtunbakken har en unik beliggenhet i overgangen mellom by og land, med et vernet kulturlandskap og den gamle gården i Skogsbakken som nærmeste naboer. Prosjektet er utformet som et tun, med bygninger i ulike størrelser, som omkranser et stort, felles gårdsrom. Det solrike gårdsrommet opparbeides med frukttrær, ulike spiselige planter og muligheter for urban dyrking. Dette som en henvisning til stedets historie som et tidligere jordbruksområde. Leilighetsbygningene er plassert i sør med kort vei til «byen» – Jåttåvågen, mens rekkehusene, med deres karakteristiske saltak, gir en passende overgang mot det tilliggende kulturlandskapet.
Jåtunbakken gir plass til felleskap og mangfold. Prosjektet er satt sammen av ulike typer rekkehus- og leiligheter fra store til små, og tilbyr en rekke fellesfunksjoner, både inne og ute. Å dele på ting er ikke bare bærekraftig, det gir rett og slett flere muligheter. «Felleshuset» vil bli tunets hjerte, hvor store og små kan møtes, og livets begivenheter feires. Huset har store glassfasader, som gjør terskelen mellom inne og ute minst mulig, og som kan åpnes opp mot gårdsrommet på godværsdager. En felles gjesteleilighet gjør det mulig med overnattingsbesøk mens en felles bod gir borettslaget muligheter som delerom, hobbyrom eller noe annet.
Leilighetsbyggene er utformet med trappet fasadeinndeling som gir variasjon i fasadelivet. Bygningene har varierte høyder som følger terrengets topografi. Trefasadene består av en kombinasjon av vertikal trekledning og aksentuerte, horisontale bånd. Utformingen bidrar til at volumene oppleves mindre høye, og gir bygningene et særegent og sammenhengende uttrykk. Leilighetene har store vinduer, som strekker seg fra bånd til bånd, og gir godt med dagslys og utsyn i alle leiligheter. På balkonger og markterrasser etableres faste plantekasser, som gir plass til dyrking, samtidig som de skjermer for innsyn i visse retninger. Her kan beboerne trekke seg tilbake og uforstyrret nyte tilværelsen på Jåtun.



3D-illustrasjonen kan vise elementer og materialer som ikke er en del av standardleveransen. Avvik kan forekomme i fasadeuttrykk og uteområde, se egen utomhusplan.

3D-illustrasjonen kan vise elementer og materialer som ikke er en del av standardleveransen. Avvik kan forekomme i fasadeuttrykk og uteområde, se egen utomhusplan.

“– Vi har sagt at Jåtun skal bli byens beste nabolag. Jåtunbakken tar oss et langt steg fremover.”
Jåtuns første prosjekter, Jåtunhøyden og Husene i Skogen, ble tatt veldig godt imot av boligkjøpere. Med boligene og nabolagskvalitetene som kommer i Jåtunbakken, tror vi på god respons denne gangen også. Sammen med prosjektutvikler i Base Bolig, Rune Bertelsen, har Jeanette og resten av prosjektteamet foredlet tanken om en tunløsning som ramme for det gode liv i Jåtunbakken. Rune forteller:
– Det er litt som gamle dagers klyngetun-konsept, som var kjennetegnet av flere storfamilier med hjem rundt fellesskapsløsninger alle nøt godt av. Gjennom å bygge leiligheter i alle størrelser og romslige rekkehus, tilbyr vi boliger for alle generasjoner. Alle skal også finne sine favorittsteder i tunet, sier Rune. Han tror felleshuset blir særlig populært.
– Vi vil at Jåtunbakken-beboerne skal bruke felleshuset mye! Både til hverdags og fest, året rundt. Et velfungerende nabolag er et sted med godt samhold, og det har vi lagt et utmerket grunnlag for, sier Rune.Jeanette har stor tro på at også de to felleslokalene i leilighetsbyggene blir gode møtesteder.
– Gjesteleiligheten i bygg BB1 får kjøkkenfasiliteter og kan leies når noen trenger husrom til overnattingsbesøk, men den skal også fungere som fellesrom for beboerne. Det blir en smart og praktisk løsning med senger som kan felles inn i veggen og «forsvinne», da får man et flott, åpent samlingssted. Det siste fellesrommet planlegger vi ikke så mye for, tanken er at de som kjøper og flytter inn i en av leilighetene blir enige hva det skal brukes til. Kanskje det blir treningsrom, felles TV-stue eller noe helt annet. Beboerne bestemmer, sier Jeanette.¢
3D-illustrasjonen kan vise elementer og materialer som ikke er en del av standardleveransen. Avvik kan forekomme i fasadeuttrykk og uteområde, se egen utomhusplan.

3D-illustrasjonen kan vise elementer og materialer som ikke er en del av standardleveransen. Avvik kan forekomme i fasadeuttrykk og uteområde, se egen utomhusplan.

Jåtunbakken vil bli organisert som et privat borettslag
Du kjøper en andel
I et borettslag eier du bygningen du bor i sammen med naboene dine. Når du kjøper bolig, kjøper du en andel av borettslaget. Du blir andelseier, får enerett til din bolig, og rett til å bruke fellesarealene sammen med de andre beboerne.Fellesutgiftene dekker det meste
I borettslaget deler dere på et felles lån, samt på utgifter til vedlikehold, vaktmestertjenester, forsikring, tv, internett og andre goder. Mesteparten av boutgiftene dine er bakt inn i felleskostnadene – inkludert boligskatt og kommunale avgifter.Siden borettslaget har felleslån, trenger du kun å finansiere innskuddet selv når du kjøper leilighet i Jåtunbakken. Det er flere fordeler med felleslån. Siden lånerammen er større, får en ofte gunstigere betingelser på et felleslån enn personlige lån. I tillegg kan lånet utvides dersom borettslaget senere bestemmer seg for å gjøre en større investering. Det betyr at dere kan fordele kostnadene over tid.
Borettslaget har også en sikringsordning som medfører at du ikke blir ansvarlig for «naboens» felleskostnader (husleie) dersom den ikke blir betalt. Alt i alt, fellesløsningene gjør Jåtunbakken til et fremtidsrettet, trygt, enkelt og økonomisk fornuftig sted å bo.
Trenger du ikke lån?
Har du romslig økonomi og ønsker å slippe å betale på et felleslån? I Jåtunbakken har du tilbud om individuell nedbetaling av fellesgjeld. Det betyr at du kan betale inn hele eller deler av din andel av fellesgjelden. Mer informasjon om hvordan dette fungerer, finner du her.Mindre utleievirksomhet
Borettslagsloven setter noen begrensninger for utleie. Det gjør at borettslag ofte har en mer stabil beboermasse, som oftest består av boligeierne selv. Siden Jåtunbakken er et privat borettslag, foreligger det ingen forkjøpsrett ved videresalg.

“– Vi vil skape lune møteplasser med grønn innramming.”
– For det første er det viktig at dette arealet faktisk er stort nok til å skape et ordentlig tun. Dermed har vi det beste utgangspunktet når vi lager de gode grøntområdene og møteplassene som gjør Jåtunbakken til et sted for alle generasjoner, sier Silje. I hennes arbeid er det alltid viktig å sørge for løsninger som gjør at folk får lyst til å være ute.
– Felleshuset blir selvfølgelig viktig, og derfor skal vi skape en fin, grønn innramming rundt den sonen. Her kommer også sittegrupper med solrik plassering. Like ved settes det opp dyrkningskasser som vi tror blir populære blant både barn og voksne. I naboprosjektet, Husene i Skogen, brukes slike kasser flittig, forteller Silje.
Tunet får frodig og variert beplantning. Silje nevner rips, solbær, markjordbær, rabarbra, svartsurbær og hylleblomster blant det som kan høstes og spises.
– Tradisjonelt sett har det alltid vært fokus på lekeplasser. Det har vi selvfølgelig her også, for det er ved sandlekeplasser mange naboer møter hverandre for første gang. Her, med felleshus og møteplasser fordelt i ulike soner med grønn innramming, håper vi å friste enda flere til å møtes utendørs, smiler Silje.


Ny tursti:
Den grønne ringen
Blant de attraktive kvalitetene som kommer på Jåtun, er en helt ny tursti: Den grønne ringen. Denne omkranser hele Jåtun og er planlagt med flere ballbaner og kvartalslekeplasser, gapahuk og naturlekeplass, hinderløype, treningsapparat og flere benker og gressplener til frilek, piknik og mer.
Overordnet blir det en overgang fra det mer opparbeidede parkmessige mellom boligfeltene i øst til det eksisterende landskapet med åpne områder, jordbruk og god utsikt i høyden i vest. Utformingen av ringen er derfor mer urban i øst og mer naturpreget i vest.
